Det gode, det onde og «The Lord of the Rings»

Selv om «The Lord of the Rings» er fantasi, er eposet om «Middle-earth» noe av det vakreste og mest inspirerende jeg vet om, og at her kan man hente noe å ta med seg i en moderne verden.

Det er 17 år siden The Fellowship of the Ring premierte; når jeg så den på lille Ørje bygdekino ble jeg helt oppslukt. Stolen var vond, filmen ble avbrutt flere ganger og lyden var passe skrøpelig, men det gjorde ingenting; jeg glødet innvendig – sikkert utenpå også – og gløden er der enda. Jeg får aldri nok av Middle-earth. I dag leste jeg siste sider av The Return of the King, og jeg er fortsatt like trollbundet av Tolkiens verden. Hva er det som gjør sagaen så rørende?

Middle-earth pågår en kamp mellom onde og gode krefter, ikke ulikt vår egen verden. Den mørke fyrsten Sauron ønsker kontroll og eierskap over alt og alle, og han skyr ingen midler får å få det som han vil. Han bruker trolldom, vold og rå makt til å spre sin sykdom over landet. Flere karakterer som i utgangspunktet er gode lar seg forføre av Sauron og ringens kraft (Theoden, Saruman, Grima, Boromir, Denethor), og blir helt eller delvis dukker i Saurons renkespill. 

Mordor_Submod_Banner
Mordor

I vår virkelige verden har vi også krefter som virker for godt og ondt. Det er ikke lett å skille det ene fra det andre her heller, men vi burde prøve. Mens jeg skriver dette har vi fått en president i Brasil, verdens fjerde største demokrati, som vandrer en tvilsom linje mellom godt og ondt. Nasjonalisme og militærmakt står i hodet på ham. Han er ikke den eneste. Vi har jo Trump i USA, som daglig kommer med hatefulle ytringer på Twitter, og som følges av milloner. Jeg bruker «vi» fordi det gjelder oss, selv om det er i ett annet land; tankegods flyter fritt over landegrenser. Vi er én; det som skjer på andre siden av jorda, og påvirker helheten, raker oss alle.

globalwarmfactory
Virkelighetens Mordor?

Det sterkeste og mest rørende forholdet i Tolkien-sagaen er det mellom Frodo og Sam. To hobbiter, to venner på en håpløs ferd for å overvinne den største ondskap i deres tid. De kjemper seg fram – ikke for rikdom; ikke for ære; ikke for titler – men for alle de er glad i, for alt som er grønt og levende og for hverandre. Når de kaver og kryper oppover den svartsvidde vulkanen Mount Doom gjør de det for smaken av jordbær, minnet om den vakre jenta i et fjernt land, alle sine venner og det yrende livet i The Shire. Hver gang jeg ser filmen, eller leser boka, triller tårene og gysninger springer nedover ryggen – de gir alt for hverandre og verden. Åh, kjenner jeg blir fuktig i øyekroken bare jeg tenker på det. Det er nok derfor The Lord of the Rings finner klangbunn i hjertet mitt.

Frodo-and-Sam-in-Mordor.jpg
Vennskap

Hva med oss selv og vår motivasjon? Vi lever jo på en planet som er i ferd med å visne. Det er ingen Sauron som sprer ondskap og mørke, men det er krefter i sving som ødelegger den verden vi lever i. Alt som er grønt, friskt og levende, skal vi la det dø med oss? Selv om de gode valgene kan være vanskelige og skjulte har vi muligheten til å velge! Tenk om jeg kan være like modig som Frodo og Sam. Tenk om vi kan gi alt for hverandre og verden. Kanskje bare en dagdrøm, men det ville vært vakkert det!

fullsizeoutput_1b46.jpeg
Virkelighetens vennskap

 

 

 

Kaffesmaking

Før trodde jeg at kaffe var kaffe, men der tok jeg feil. Kaffe er mer komplekst og spennende enn som så.

Denne uka arrangerer vi kaffesmaking – også kjent som «cupping» – på Stockfleths Lille Grense, hvor jeg jobber. Hvem som helst er velkommen til å være med; det er bare å gå inn på Facebook å melde seg på!

«Kaffe er kaffe, bare jeg får min dose koffein»

«Cupping» er måten innkjøpere gjør det på når de skal velge hvilken kaffe de ønsker å handle inn. Det er også en spennende måte for alle kaffe-konsumenter å smake seg fram til hvilken kaffe man liker best; søt og fyldig, fruktig, syrlig, leskende, pikant, etc. – kaffe kan være så mangt!

IMG_0105.JPG
Her smaker vi oss gjennom det gode utvalget av kaffe!

Når man «cupper» oppdager man fort hvor stor variasjon i smak man kan finne blandt kaffe. Før jeg begynte å jobbe med kaffe, tenkte jeg at:

«Kaffe er kaffe, bare jeg får min dose koffein», men akk, så feil jeg tok! Jeg trodde ikke mine egne smaksløker når jeg smakte meg gjennom sortementet hos Stockfleths. «Her smaker det sjokolade. Der kjenner jeg nøtter. Solbær – i alle dager! Jaja, men hva det smaker her er jammen ikke godt å si. Aprikos sier du!? Du tuller?». Neida, ikke no tull; man kan finne både det ene, andre, tredje og ørtende av smaker i kaffe. En ny smaks-verden åpnet seg – en verden jeg utforsker med fornyet glede!

IMG_0107.JPG
Lunsjpause med Stephen King.

I et kommende innlegg skal jeg vise én måte du kan gjøre din egen «cupping» , for det er ikke så mye som kreves av hverken utstyr elle deg selv – bare noen kopper, ett par kaffesorter, litt tid og nysgjerrighet!

Hvordan blir Jordan?

– Ja, Jordan! Klatretur til Jordan. Jeg er mildt sagt gira! Det er åtte dager til vi drar, jeg kan knapt noe som helst om Jordan og forberedelsene er, eh, ikke påbegynt.

Jeg har aldri vært på klatretur i et annet land enn Norge (okei, har vært i Sverige, men det er jo som Norge, mer eller mindre), og jeg har aldri vært i Midt-østen. Jeg har ikke begrep om hva som venter oss i Jordans ørken og sandstein tårn; hvordan er folk, kultur og hvordan er klatringa? Det jeg har fått med meg er at Jordan er en rolig avkrok, i en ellers turbulent del av verden – det er i alle fall betryggende!

Det har i det minste blitt mange timer med forberedelser på Oslo klatresenter. Flere hundre dødheng på fingerbrett, utallige runder med buldring og intervaller på auto-belay. De siste fire ukene med klatring er rettet mot denne turen; 10 dager i Jordan. Kan knapt vente!

Det er vel kanskje på tide å legge en turplan, eller så går det an å ta det på sparket – «keep it sporting», som Alex Honnold sa før han frisoloerte Half Dome, uten noen særlige forberedelser (uten at jeg vil gjøre noen andre sammenligner mellom denne turen og bedriftene til Herr Honnold). Hvis jeg får med meg alt klatreutstyret og en sovepose blir det bare velstand; resten er bonus.

Fascismen var anti-bart

Alt er ikke som det ser ut som ved første øyekast…

fullsizeoutput_1d62.jpegFor noen uker siden flyttet den ene romkameraten vår ut av kollektivet, og etterlot seg to kasser ute i boden, med bøker han ikke skal ha. Der har de stått stilletiende for seg selv, fram til tre dager siden. Når vi undersøkte hva som fantes der var det én bok som stakk seg ut – bokstavelig talt: Norsk etymologisk ordbok – en koloss av en bok, på intet mindre enn 1919 sider! Det er vel noe man kan forvente å finne i boksamlingen til en som er mange ganger norgesmester i Scrabble.

Hva betyr egentlig «etymologi»? Det er intet mindre enn «læren om ordenes opphav, utvikling og slektskap».

«At noen i det hele tatt tar jobben med å sette noe som dette ut i verden er bortenfor beundringsverdig», tenkte jeg, mens jeg så på monsterboka. «Her må det leses!»

fullsizeoutput_1d60

Jeg stilte meg over boka og inntok riktig løftepositur – tenk markløft. Allikevel, å bære den fra boden til kjøkkenet ga meg nesten kink i ryggen! Jeg satt meg utmattet til rette i sofakroken og velta boka åpen. Jeg forventa å lese knusktørre utredninger og uforståelig gramatisk trolldom, men den gang ei; jeg ble ikke bare tatt på senga, men revet ut av den, når jeg leste om for eksempel opprinnelsen til ordet «bart» (se bildet).

Lite visste jeg om at Mussolini var en barte-baktaler, og gikk så langt at han kalte det for anti-fascistisk – en smule ironisk. Var han i live ville han hatt svært lite til overs for Movember. En måned med forfengelig dekdanse i hans øyne.

Boka viste seg å være full av underholdning og humor! Tenk å sause sammen 1919 sider med etymologi og gjøre det interessant. Her skal forfatteren ha ros – ære være Yann De Caprona!

fullsizeoutput_1d66.jpeg

Bare fortell sannheten

Det spiller ingen rolle hva man skriver, sier Stephen King, bare man forteller sannheten.

Jeg har nettopp lest Stephen Kings On Writing, og hvis du går rundt med en drøm om å skrive kan den anbefales! Du finner råd, veiledning og masse humor fra en som kan sitt håndverk. Han har solgt flere hundre millioner av bøker (350 millioner hører jeg påstander om), og da mener jeg at han kvalifiserer seg som en god mentor – han må da vite noe som er verdt å ta med seg.

Selv om On Wrting er full av lærdom, skal jeg trekke fram tre ting jeg beit meg spesielt godt fast i:

  1. Bruk det ordforådet du har. Noen har et enormt ordforåd, andre har mindre, men det er ikke størrelsen det kommer an på vettu – det er hvordan man bruker det. Du trenger ikke renne på med fancy adjektiver og adverb, bare for å framstå lærd og kompetent. Si det rett fram, på din måte; du trenger ikke skrive: «Jeg er nødt til å gå på det lille private rommet for å utføre et uungåelig biologisk gjøremål», når det du egentlig mener å si er: «jeg må gå å drite». Det er mulig det ikke sømmer seg for ditt publikum, men du tar poenget.
  2. Les masse! Hvis du vil bli god til å skrive  du bruke tid på å lese, i tillegg til å skrive – åpenbart. Hver eneste bok du leser har sine lærdommer du kan ta med deg, enten det er en fantastisk bok eller en horribel sådan. Gjennom lesning lærer man om stil, plott, karkaterer, utvikling av historien og troverdighet. Lesing er en av de viktigste kildene til inspirasjon og ideer. Og ikke bry deg om at noen har skrevet om emnet før deg, for ingen har lest det du skriver.
  3. Fortell sannheten. Skriv om hva pokker du vil, bare det du sier er sant; «smile like you mean it» synger The Killers, og det mener Stephen King også. Skriv om noe du liker og/eller det du kan. Det er innholdet som bestemmer over forfatteren, og ikke omvendt, ellers ville det kun være bestselgere på markedet. Nei, skriv om det du liker, og føy til dine egne unike erfaringer om livet, vennskap, forhold, sex, lidenskaper og jobb. Det du har erfart i ditt liv er unikt!

On Writing var en gullklump av ei bok, og den som vil bli bedre til å skrive lese den; det er mange gode forfattere som ikke har lest den, men det er ikke noe godt argument for at du ikke skal. Stikk i bokhandelen og plukk den opp eller kjøp den brukt, men mitt eksemplar er ikke til salgs – den blir med meg.