Danser på sandstein #3

Mandag kveld: På dypt vann

Aslak og Mads er tilbake, men det er ikke Børge og David. Det har gått flere timer siden det ble mørkt. Tanken på leiteaksjon streifer innom, men så hører jeg noe der ute; den kjente raslingen av klatreseler med kiler, kammer og karabinere. To trøtte typer med hodelykter velter inn døra – endelig.

«Hvor har dere vært i verden?», spør jeg, med en blanda tone av oppspilt nysgjerrighet og bekymring.

«Vi hoppa utpå dypt vatten», sier Børge, og slenger fra seg tau, hodelykt og sekk.

«Er det mulig å få en utdypning?», spør jeg. De smiler bredt.

«Vi veit egentlig ikke hvad det er vi har klatret», sier David, «men det vi veit er at vi har vært redde, som både klatrer og sikrer.»

«Haha, jammen så greit da», ler Mads. «Det e viktig å kos sei!»

Jeg henter klatreføreren, og gjør et forsøk på å finne ut hva det er de har klatra, men det viser seg å være en umulig oppgave, samme hvor kreative vi er.

«Ja, vi sto ved veggen, og trodd no i allefall, at vi sku start opp et dieder med fast stein», forklarer Børge. «Det vis sæ å bli te fir taulengda med offwidth-klatring, chossy som faen!»

«Tagene bare sprengte væk under fødderne», fortsetter David, «og man kunde ikke stole på noe som helst.»

«Det var ballsy», konkluderer de.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s