Danser på sandstein #5

En skjønnhet med fugleskitt i sprekkene

I dag skal vi gjøre ultra-klassikeren The Beauty.

Før man kommer til innsteget, må man gjennom en labyrint av en anmarsj – ekstra niste anbefales. Når man nærmer seg, får man en svær, overhengende vegg på høyre hånd, og rundt denne finner man The Beauty. Vi hopper i selene, fortere enn man kan si «sikring klar». 

En god halvtime seinere står vi på standplass, første taulengde unnagjort. I en hule ute til høyre, ser vi på at Børge klemmer sine lemmer rundt en liten pinakkel, og godter oss på hans bekostning.

fullsizeoutput_2225.jpeg
Børge leder an på første taulengde av The Beauty.

«Ja, du ser ut som en røver der du sitter», sier Aslak, og humrer.

«Ja, det e mulig det», svarer han, og har mer enn nok med å skyfle fugleskitt av takene.

Aslak leder an for taulaget mitt, og han nyter godt av at veien er måka for møkk.

«E det gøy, Aslak?», spør Mads, som står vedsiden av meg og sikrer.

«Ja, det e litt sånn eventyraktig det her», kommer det fra fuglemøkkas hule. Vi ser ham ikke fra standplass, men Mads må stadig gi ut tau, så oppdrift er det. «Ser ut som æ e gjennom det værste no. Berre cruising resta.»

Som sagt, som gjort, men på neste taulengde står det seg annerledes: der møter vi en bred kamin, som sikres med større remedier enn vi har med oss i selene.

«Det e ti meter med sketchy og usikra klatring, det der», sier Aslak, og plutselig står alle med føttene som limt på den lille hylla. Anspennelse sprer seg i kroppen ved tanken på det forestående.

«Jeg kan gøre det», sier David, som klarer å fri sine tanker fra avgrunnens dyp.

David gjør seg klar, og starter. Én glipp, og han deiser ned på hylla igjen. Da gjelder det å fange han, før det raser videre ned veggen.

«Kom igjen no, du har detta», sier Børge.

David er sju, åtte meter over oss, og står i en anstrengt posisjon. Han rasler etter den største kammen i selen, finner den og smetter den på plass.

«Det er bra! Nydelig!», roper vi i kor, og kjenner tyngdekraften miste sitt tunge grep om våre føtter, når vi forstår at her kan vi gå på topptau!

«Det står respekt an David for å lede den der ass», sier Aslak, i dét vi alle kommer opp til neste hylle.

Derfra er det enkel scrambling til toppen av fjellet. Tause og tilfredse, skuer vi utover dalen og fjella bortenfor. Nå venter noen rappeller og en times marsj hjem til Rum Village. Med en dag som denne i opplevelsesbanken, går vi med løftet hode og gnistrende øyne tilbake.

fullsizeoutput_246a.jpeg
David med Rum Village og Jebel Rum i bakgrunnen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s